15.5.17

Come what May

Jada, jeg har nok brukt overskriften i tidligere år. – Men jeg mener det. Det som skjer får skje.

Det har skjedd masse, og det kommer til å skje masse. Bare ikke på bokfronten. Dessverre. Det er et savn, og jeg skulle så gjerne ha tryllet frem den ene glitrende, velskrevne bokomtalen etter den andre. I det minste lest glimrende, velformulerte romaner. Det er bare det at realiteten har trengt seg inn i min lille boble. Slik kan det gå.

Petanque har selvsagt opptatt mye av fritiden. Vi har beveget oss ut, trosset iskald nordavind, snøvær, spinnville måker og knallrosa armer. På jobb har det meste dreiet seg om arrangering av en større internasjonal konferanse. – Og som potetsekretær har jeg vært mer enn mye involvert. Klapp på skuldra, det gikk knasende bra. Ja, også har vi vært en liten uke i Belgia. Jeg fikk i det minste lest på flyet.

Helsemessig har jeg vært inn og ut av både det ene og det andre stedet. Ufarlig nytt i den saken er at jeg har jeg vært velsignet med nyervervet pollenallergi og det har gitt utslag i tidenes mest rødsprengte øyne. Dracula, scratch you eyes out. I kid you not. Det eneste jeg har orket å lese er å bla kjapt gjennom et ukeblad. Bøker har definitivt utgått. Blogger likeså. 

- Nå som jeg liksom hadde tid til den slags.

Min evne til å lese, involvere meg, svare på kommentarer og for så vidt kommentere selv på andres blogger har vært under all kritikk. Vit likevel at jeg har satt stor pris på alle livstegn.

Men altså. I en bokblogg skriver man om bøker. Og det gjorde jeg for så vidt også i april måned. Det vil si, egentlig bare om en eneste bok: Um sakne springe blome, av Catherine Blaavinge Bjørnevog. Samlesingen med Beathes bokhjerte var en eneste lang opptur. Det var virkelig fint å samarbeide med henne, og jeg har fnist meg skakk mang en gang av hennes herlige Um Skam-memeer. Høydepunktet var ellers da selveste svarte på våre spørsmål. Tenk, vår guru har fulgt med på oss og gledet seg over prosjektet!

Lesemessig koste jeg meg med Jo Nesbøs Tørst selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke lese mer om Harry Hole. Jammen meg sa jeg smør. Vel, ingen innertier, men Nesbø er og blir knasende bra forfatter. En selvpublisert, og selvdokumentarisk, liten bok om å miste barn, satte meg 14 år tilbake i tid. Ikke fordi sorgen kom kastende over meg, men fordi den var forbløffende nøktern og gjenkjennbar. Jeg håper å finne inspirasjon til å gi den litt spalteplass her på bokbloggen. En tredje bok jeg leste, faktisk den på flyet til og fra Belgia, var en roman inspirert av Edvard Munchs kjærlighetsintriger i den vesle sommerbyen Åsgårdstrand. Jeg ble overrasket over hvor forført jeg ble av Lisa Strømmes fortelling. Ikke full pott, jeg er kanskje litt vel kravstor, men du verden som jeg koste meg underveis i lesingen. 

Nå i mai har den lille lesetiden jeg har hatt gått med til å bla meg – nesten – helt igjennom Edvard Hoems Slåttekar i himmelen. Det er på mange måter en treg bok, jeg har ikke orket å lese mange sider i slengen. Det betyr ikke på noen måte at jeg ikke har kost meg med boken. For meg som ikke har hatt tid til å bedrive slektsforskning på lang tid, har boken også tilført fornøyelse også i den sammenheng. Det er nettopp denne typen «slektsforskning» jeg elsker å forsøke meg på. Man leter opp gamle dokumenter fra generasjoner før meg, for så å dikte opp en historie rundt menneskene. Med en stor porsjon ydmykhet i bunn evner Hoem å utføre dette med stor eleganse i all enkelhet. Kanskje jeg leser boken sakte i ren ærbødighet. Jeg vet hvor mye tid en slik type forskning medfører. Hvor mange omveier man unektelig legger ut på, hvor mange ganger man tvinges til å viske ut og begynne på nytt. Han inspirerer meg, hans ord er poesi for lesehjertet mitt.

Når alt dette er skrevet: Midtveis i mai kan jeg ikke melde om stor progresjon i mine lesemål. April og de to mai-ukene har vært relativt stillestående lesemessig. Håpet er å bikke tretti leste før måneden er over. Det burde være overkommelig, selv for meg.

  • # 1 | Antall: 28 av 52 leste bøker, 22 av 27 omtaler
  • # 2 | Norsk på norsk: 5 av 7 bøker på Bokbloggerprisens kortliste, 5 av 10 norske 2017-utgivelser
  • # 3 | Prosjekt: 0 av 2 av eller om Amalie Skram, 0 av 4 av Sigrid Undset, 0 av 2 av Gabriel Garcia Marquez
  • # 4 | Off The Shelf: 5 av 16

Aller viktigst er det å fullføre boken jeg holder på med. Dessuten fikk jeg til min store sorg ikke besøkt det store loppemarkedet i helgen. Sjansen er dermed relativt stor for at jeg må ty til bøker jeg allerede har, formodentlig noen som også er listet opp under Off The Shelf-målsetningen.

Eller mottatte leseeksemplarer, for all del, de er ikke glemt. Sjansen er enda større for at jeg er svak nok til å begynne på en av de. Prosjekt # 3? Nei, der er skylappene stadig på.

Søppelposene under øynene har i det minste minket til bæreposer. Nå gjenstår bare den vonde viljen.

6 kommentarer:

aariho sa...

Skikkelig koselig å lese innlegget ditt. Mener ikke koselig om plagene, men å høre at du er der. Håper øynene og nasen blir mindre rennende etter hvert. Kjenner godt til dette, da mine barn (godt voksne) er nesten ugjenkjennelige fra tidlig vår og langt utpå sommeren. Mora har sluppet lettere unna! Som stor beundrer av Edvard Munch, las jeg Malerens muse med stor glede, og ser nå veldig fram til å få lest Knausgårds bok om den store maleren. Skulle så gjerne sett utstillinga, men så mange aktiviteter innenfor familie /vennekrets i løpet av sommeren tillater ingen tur sørover i landet. Ønsker deg en fin vår og sommer!

Anita Ness sa...

God bedring Eli! Det er en tid for alt, og det blir vel mer tid til lesing og blogging etterhvert.:)

Tine sa...

Masse god bedring Ellikken, håper du er tilbake til ditt normale blåøyde selv før uken er omme. Alltid kjekt å lese dine tanker om bok, men det er noe med det livet som raser videre, selv om vi sitter med nesen i en bok. Du skulle vært med på Ibsen/Skam og Skarstein i går, tenkte på deg :)

Marianne Søiland sa...

Kjipt med helsa, men av og til kommer livet i veien for det vi ellers ville prioritert. Alt blir bra til slutt, er det ikke bra så er det ikke slutt. Jeg blogget igår for første gang siden februar. Jepp, en aldri så "liten" pause. Du kommer tilbake, i ny og mer erfaren utgave. Det man ikke dør av osv... Det er den setningen som holder eget hode over vannet for tiden. Vi lander til slutt. Bærepose er bedre en søppelpose, og i verste fall kan du rename bloggen din til tante Pose. Ikke så galt osv ;) God bedring Elli!

Ellikken sa...

Aariho: TAKK, og takk for at du er så flink til å kommentere og oppmuntre, setter stor pris på det :) Malerens muse leste vi vel temmelig synkront, og det var med glede jeg leste at du var like begeistret som meg. Virkelig fin stemning i boken, til tross for desperasjon og ulykkelig kjærlighet. Og den utstillingen SKAL jeg på. Jeg må minne meg selv på det :)

Anita: Overgikk meg selv i årets første par måneder, nedturen måtte jo komme til slutt. Neida, eller joda, men det går jo bra læll!

Tine: Tenk om alle hadde vært litt blåøyde, så fin verden hadde vært da! Om dere tenkte på meg i går skal jeg love deg jeg tenkte ENDA mer på dere :-D

Marianne: Hoi, det er faktisk bare et par år siden tarmen min var sekunder, minutter, timer unna å eksplodere, så pose-profetien er ikke så hakkende gal :-D Ellers er du flink til å lese mellom linjene, men DET får vente til neste oppsummering :-)

Ina sa...

Her er det lenge siden jeg har vært. Vært litt sløv med å besøke andres blogger egentlig. God bedring! PS: Har endelig somlet meg til å se The Autopsy Of Jane Doe og den var slett ikke verst. God bedring og god sommer om vi ikke snakkes før. :)