1.1.14

Leseåret 2013

1. januar 2014: Her er mitt leseregnskap for 2013

52 bøker lest. 23 utenlandske forfattere, altså godt over halvparten av bøkene er av norske menn og kvinner. 14 av de norske bøkene er utgitt i 2013 og er derfor kandidater til Bokbloggerprisen. Eget innlegg om disse vil publiseres i etterkant av denne oppsummeringen. Årets bøker, kort oppsummert:
  • 18 barne- og ungdomsromaner
  • 17 skjønnlitterære romaner
  • 2 klassikere
  • 2 novellesamlinger
  • 5 kriminalromaner
  • 4 romaner som forener fakta og fiksjon
  • 4 sakprosa


Mange gullende gode, en del jeg like godt kunne droppet å lese, og noen som irriterte vettet av meg. Du vet, disse ekstremt oppskrytte bøkene som selger seg selv bare fordi forlag og bokhandlere gnåler om bøkene i tide og utide. De gullende gode, derimot, gjør alt så veldig, veldig verdt det. Du vet, disse fantastiske bøkene som glir inn under huden på deg, smetter rett inn i hjerterota, og nekter å gi slipp selv om du begynner på en ny bok. Her er de som beriket mitt bokhjerte aller mest i 2013:


Årets klassiker
Tenk, et helt leseår og bare to klassikere lest. Det er altfor dårlig. Kvaliteten på de to leste er derimot intet å utsette på, stempelet er overhodet ikke ufortjent. Årets første bok, Is-slottet av Tarjei Vesaas, ble også årets definitive favoritt. Strengt tatt gjenlest, men en ny og rikere opplevelse i voksen alder. (les min omtale)

Årets Sigrid

2013 skulle for meg bli det store Sigrid Undset-året. Det var ikke måte på hvor mange av hennes romaner og novellesamlinger jeg skulle lese. Det er ille å skrive det, men jeg leste bare en eneste novellesamling. Vårskyer. Jeg forstår ikke hvorfor, jeg forguder dama. (les min omtale)

Årets nordmann

For et par år siden møtte jeg Carl Frode Tiller og fikk det for meg at jeg skulle velte meg i hans bøker. Det ble realisert først i 2013, da med tre av hans romaner. To Innsirklingen-bøker og ikke minst, min personlige favoritt, jo enn så vondt den er: Skråningen. Flere gjenstår og enda har vi en ny Innsirklingen-roman å gru-glede oss til. (les min omtale)

Årets ungdomsbok

Jeg har lest mange bøker for ungdom dette året. Dette er en målgruppe jeg forsøker å ha stort fokus på. Svært mange gode fortellinger, men ingen kan måle seg med John Greens smått legendariske Faen ta skjebnen (The Fault in our stars). (les min omtale)

Årets bildebok

Det skal innrømmes glatt at antall bildebøker er forsvinnende lite. Annas himmel, beretningen om hvordan far og datter vandrer sammen i sorgens forunderlige natur, er likevel så vakker at den må løftes frem. (les min omtale)

Årets intrige

Historien i Den fortrolige er så full av følelser at den lever videre selv etter endt lesestund. En særdeles innfløkt intrige, finurlighet til fingerspissene, katastrofale misforståelser, knuste forventninger og skjebnesvangre forutanelser skaper en godtepose av en roman. Her boltrer vi oss i sterk kjærlighet og enda sterkere sjalusi, hvis resultat blir den dypeste tragedie. (les min omtale)

Årets krim

I mangel av særlig kvalitet blant kriminalromanene for voksne, velges ungdomsserien til Jørn Lier Horst. God gammeldags krim i beste Hardyguttene-stil, befriende lite magi og nymotens fiksfakserier. Back to basic, og takk for det! (les min omtale)

Årets biografi

I 2013 leste jeg ingen rene biografier. Det er med skam å melde. Enkelte bøker har vært helt i nærheten, i det minste blandet fiksjon med en så stor dose fakta at det må kalles å være innafor. Den danske forfatteren Tove Ditlevsen har i sin roman Barndom Ungdom Gift skrevet langt mer om seg selv enn noen andre, dog med visse kunstneriske friheter. Boken gjorde et solid inntrykk på meg, og jeg anbefaler den – og hennes øvrige romaner – varmt videre. (les min omtale)

Årets overraskelse

Under et sykehusopphold ble jeg plutselig tom for lesestoff og gravde frem en ukjent skatt i avdelingens fattigslige bokhylle. En novellesamling av en for meg totalt ukjent russer ble med til mitt store, grå tomannsrom. Ren og skjær leselykke, bare så synd det er en umulighet å finne andre verker av ham på norsk. (les min omtale)

<3 font="">

Årets kjærlighetshistorie
Kjærlighetens historie av Nicole Strauss har jeg i åresvis skydd som pesten ene og alene på grunn av tittelen. Dette kunne da umulig være noe for meg. Fordommene lot seg bekrefte til over halvveis av romanen. Etter det smatt den inn i mitt hjerte for evig og alltid. (les min omtale)

Årets mest hjerteskjærende

Jonas Gardell har i sin triologi Tørk aldri tårer uten hansker fortalt oss om de homofiles kamp for likeverd og aksept i 80-årenes Stockholm. AIDS-epidemien herjer og redselen rår. Midt oppe i det hele fortelles historien om unge gutters ønske om å finne seg selv og elske noen som elsker deg. Nært, ekte, hjerteskjærende, vakkert og ulidelig vondt. Uforglemmelig. – Og alt for viktig til å la være å lese. (les min omtale 1, og omtale 2)

Leseåret 2014

Klok av skade akter jeg ei å love for meget. Langt i fra. - Men jeg lover å forsøke å være bevisst på å lese flere klassikere, vektlegge barne- og ungdomsbøker, lese mest mulig norsk, være flittigere til å lese noveller og lyrikk, samt komme meg igjennom en biografi eller tre. Og lese Sigrid Undset. Alltid Sigrid Undset.


Leseåret 2013, samtlige bøker:
- Trykk på tittel for link til omtale

(A)
Absolutt presens, av David Lie 
Annas himmel, av Stian Hole 
(B)
Barndom Ungdom Gift, av Tove Ditlevsen
Beklager, jeg må være mamma, av Karianne Gamkinn 
(D)
Dager i stillhetens historie, av Merete Lindstrøm
De dødsdømte, av Asbjørn Jaklin 
Den beste sommeren, av Emilia og Monika Polbratek 
Den fortrolige, av Helene Gremillon 
Den lille prinsen, av Antoine de Saint-Exupery (gjenlest)
Den onde arven, av Thomas Enger 
Det blir pinlig uansett, av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland 
(E)
En dag i Ivan Densinovitsj liv, av Alexandr Solsjenitsyn 
Evighetens Roma, av Domenica De Rosa 
(F)
Faen ta skjebnen, av John Green 
(G)
Gravrøvergåten, av Jørn Lier Horst 
Gravstille, av Arnaldur Indridason 
Gutten i kofferten, av Kaaberbøl og Friis 
(I)
Innsirkling 2, av Carl Frode Tiller 
Innsirkling, av Carl Frode Tiller 
Is-slottet, av Tarjei Vesaas
(J)
Jeg forbanner tidens elv, av Per Petterson 
Jeg nekter, av Per Petterson 
(K)
Kjærlighetens historie, av Nicole Strauss 
Kråkejenta, av Eriksson og Sundquist
(L)
Lavendelhagen, av Lucinda Riley
Lys mellom to hav, av M. L. Stedman 
(M)
Magnhild, av Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk 
Maltesergåten, av Jørn Lier Horst 
Maradonas magi, av Arild Stavrum 
(O)
Og fjellene ga gjenlyd, av Khaled Hosseini 
(P)
Pingles dagbok, av Jeff Kinney 
Placebodefekten, av Gunnar R. Tjomlid
Politi, av Jo Nesbø 
(R)
Rubinrød, av Kerstin Gier 
(S)
Salamandergåten, av Jørn Lier Horst 
Skråninga, av Carl Frode Tiller
Sommerlandet, av Eyvind Scheie (gjenlest) 
Syngja, av Lars Amund Vaage
Så vakker du er, av Brynjulf Jung Tjønn 
(T)
The Returned, av Jason Mott 
The Slap, av Christos Tsiolkas 
Trash, av Andy Mulligan
(U)
Ufo! Ufo!, av Tore Aurstad
Undervannsgåten, av Jørn Lier Horst
(V)
Vårskyer, av Sigrid Undset
(Å)
Åpne Sår, av Gillian Flynn 

4 kommentarer:

Tine sa...

Godt nyttår! Skal si du har fått lest mye i fjor. Er hjertens enig i at Faen ta skjebnen er en fantastisk bok, jeg har tatt meg i å anbefale den mange ganger. Likte også Tørk ikke tårer, en fantastisk historie fra vår nære fortid, som alle burde lest.
Har vært kjekt å følge deg, og ser frem til videre følge i 2014 :)

Haruhi sa...

Åh! Jeg synes det er så usannsynlig gøy å lese andres årsstatistikker.

Jeg har også vært helt flaut dårlig på klassikeren i år, 2014 skal virkelig bli året. Biografier burde det jo også være god grobunn for, men besirkeling og det som er.

Noterer meg også, nok en gang, at du også Tillers fanklubb. Finnes det noen som ikke liker mannen?

Godt nyttår!

Lise sa...

Moro! Takk for oppsummering. Og han Green på jeg lese. Det sier Silje(s skriblerier) også.

Ingalill. sa...

Godt Nyttår, igjen, Ellikken, den, av mine favorittbloggere som leser stikk motsatt bøker av meg. Bortsett fra Tiller, som alle elsker, utenom Solgunn, som i sin tid lanserte begrepet Tiller-fobi.
(bare sånn for Haruhi sin skyld)
Skråninga har jeg derimot ikke lest, og de sier seg egentlig selv, det var den du likte best og derfor blir den by default alt for sterk, sart og nær for meg. Føler meg skremt og skjør hver gang jeg gløtter bort på den.