12.3.14

Prosjekt 2014: Amalie Skram

Man leser ikke klassikere uten samtidig å forsøke se hele bildet: bakgrunn, inspirasjon, reaksjoner og følger. Så forsøkes også dette å formidles, i det minste gi et lite innblikk i Amalie Skrams liv og virke. For å lære mer om en av norsk litteraturhistories aller fremste forfattere, har jeg i denne omgang valgt å konsentrere meg om hennes slekts- og ekteskapsromaner. 

Men først, hva førte henne inn i historiebøkene?
Mennesket

Amalie Alver ble født i 1846 og vokste opp i fattige kår i Bergen. Da familien var på sitt fattigste, reiste faren til Amerika. Amalie var vakker, og muligheten til å gifte henne bort til en rik mann, ble redningen. Så skjedde det også, skipsrederen Müller tok henne til frue. Ekteskapet var langt fra lykkelig, og Amalie la selv mye av skylden på hennes umodenhet. Aldersforskjellen, og livserfaringen, var for stor til at forholdet kunne blir sunt. 

Separasjonen var knapt nok til å unngå, og inntrådte i 1878. Påkjennelsene ble for store til å håndtere, og Amalie ble innlagt på Gaustad sykehus hvor hun fikk psykologisk hjelp. I ettertid bodde hun med sine sønner hos brødrene sine i Kristiania. I denne tiden ble hun kjent med Bjørnstjerne Bjørnson, et vennskap som senere skulle føre henne sammen med den danske forfatteren Erik Skram. De to giftet seg i 1884 og bosatte seg i København. Ekteskapet var lykkelig den første tiden, og det var et, på den tiden, et uvanlig samliv, hvor Amalie fikk tid og anledning til å konsentrere seg om sitt arbeid. Mens Erik nedprioriterte sitt eget forfattervirke, produserte Amalie romaner og noveller. Hennes verker skapte mye oppstandelse og med sine temaer som kvinners seksualitet, skapte det store kontroverser. I lengden ble det for vanskelig. 

I løpet av ti år skrev hun det fire binds store slektskrønike Hellemyrsfolket, romanene som i ettertid har gjort henne mest kjent. Her følger vi flere generasjoner, helt fra Sjur Gabriel i Hellemyre, til oldebarna Severin og Fie i Bergen. Tidlig i denne skriveprosessen fødte hun datteren Johanne. Amalie var da 43 år gammel. Da datteren var fem år, opplevde Amalie et nytt psykisk sammenbrudd hvorav hun ble innlagt på sykehus. Behandlingen av henne ga grobunn for hennes såkalte sinnsykeromaner, nærmest selvbiografiske. Ett år etter ferdigstillelse av Hellemyrsfolket skilte hun seg fra sin mann. Amalie var nå svært sliten og nedbrudd, og fant ingen glede i livet utenom datteren.

6 år gammel fant datteren sin mor død i sengen. 15. mars 1905.

Forfatteren

Amalie Skrams forfatterskap kan enkelt deles i tre: Ekteskapsromaner, sinnsykeromaner og slektsromaner. Hvor sinnsykeromanene i all sin selvbiografiske ærlighet glimtet med, kanskje tross alt man skulle tro, optimistiske avslutninger, var ekteskapsromanene tvert i mot svært pessimistiske. Så brukte hun også seg selv og sine egne erfaringer i disse romanene. Mens Hellemyrsfolket er de romanene som flest av oss forbinder med henne, er det stadig hennes ekteskapsromaner som gjorde, og fremdeles gjør, det største inntrykket. Hvordan dette opprørte hennes samtid er svært interessant. 

Det er mye sinne, fortvilelse og forbitrelse i hennes romaner. Amalie Skram avdekket hele sannheten, også det ubehagelige som helst skulle gjemmes. Alt skulle frem, det være seg pessimistisk, grovt eller moralsk forkastelig. Dette var realisme, nærmest på det råeste: Naturalisme. 
«Jeg ville prøve å vise hvordan det i det virkelige liv kunne gå til at noen ble tyver og lovovertredere mens så mange ikke ble det.» (sitat, brev til Bjørnstjerne Bjørnson, 1888)
Kanskje mer enn noen andre på denne tiden, våget hun å skildre virkeligheten uten filter. Spesielt kontroversielt var hennes beretninger om kvinners rolle i ekteskapet, sosiale forskjeller mellom kvinner og menn, og ikke minst kvinners seksualitet. Camilla Collett startet, Amalie Skram videreførte.

Debutromanen Constance Ring med all dens seksuelle skildringer ble forsøkt sensurert, men forfatteren lyktes å gi ut boken ved et annet forlag. For øvrig samme forlag som året etter ga ut Albertine av Christian Krohg. Boken ble heftig diskutert. Faktisk var hennes roman så banebrytende at Constance Ring ble sammenlignet med Fru Bovary av Gustave Flaubert og Nana av Emile Zola.

Kanskje minst like viktig var hennes ærlige skildringer av den irrasjonelle psyke. De såkalte sinnsykeromanene Professor Hieronimus og Paa Sct. Jørgen er selvsagte eksempler, men tematikken gjenskinnes også i hennes øvrige verk. Kanskje tydeligst ser vi dette i Forrådt. Skram lyktes å skildre angst og psykiske lidelser på en enestående måte, mest av alt fordi hun kunne dra nytte og kunnskap ut fra sitt eget liv. Sin erfaring. Sitt eget sinn. - Fordi hun våget.

Tenk. En kvinne som kritiserte samfunnet, kjønnsrollene, som protesterte mot samfunnets forventninger, til den dype urettferdigheten. Tenk, en kvinne som fortalte, knapt uten filter, om kvinners seksualliv. For å adoptere et uttrykk av Janet Garton, forfatter av biografien Amalie: For en samfunnsstormer!

Berømmelsen hadde sin pris. Hennes lange rekke romaner, novellesamlinger, skuespill ble gjenstand for fordømmelse, forakt og ubønnhørlig kritikk. Hennes opphold på psykiatriske sykehus er en ting, hennes kamp for å komme ut av tungsinnet i siste del av livet kan vi bare forsøke å forestille oss.

Hennes modighet og engasjement hadde helt klart sin pris.

Omtaler

Omtalte romaner/noveller er markert med fet skrift. Klikk på lenke for å lese mer.

Romaner

Novellesamlinger
  • Børnefortellinger, 1890
    • I det asovske hav
    • Det blå atlaskesbånd
    • Første aften: Konger i Persia
    • Annen aften: Karl den femtes siste levetid
    • Tredje aften: Passet ved Termopylai
    • På Hondurasfloden
    • "Maikaland"


Noveller
Biografier

  • Amalie Skrams verden, av Liv Kølzow, Irene Engelstad og Gunnar Stålesen
  • Den unge Amalie Skram, av Liv Kølzow


Kilder: Flere av romanene og novellene er lastet ned gratis fra bokselskap.no. Bildet er kopiert fra Wikipedia-artikkelen om forfatteren. Nasjonalbiblioteket kan også anbefales.

Kjære skoleelev: La deg gjerne inspirere, men husk å skrive oppgaven din med egne tanker, egne ord. Kopiering av dette innlegget er selvsagt ikke greit, med mindre du bruker korte avsnitt og gir deg (og meg) til kjenne. Lykke til! Ta deg tid, Amalie Skrams liv og forfatterskap er vel verdt å vie tid på!

10 kommentarer:

Haruhi sa...

SUPERINNLEGG (caps lock, fordi jeg ikke klarer å uttrykke entusiasme på annet vis)!! Jeg har ikke lest en døyt av Skram, men innser jo nå at jeg MÅ.

(Lo forøvrig godt av "kjære skoleelev).

Ellikken sa...

(Sånn er det når man oppdager at Sigrid Undset-innleggene mine er godt over gjennomsnittet hyppig besøkt...)

Det beste av alt er at når man først leser noe av henne, så vil man bare lese ENDA mer! Førr ei dame, assa!

Siri sa...

For et superdupert og innholdsrikt innlegg :) Jeg hadde en del om Amalie Skram i forbindelse med faget norsk. Jeg valgte Forrådt som en av bøkene i særemnet mitt. Det gikk ikke noe særlig bra, men så kom jeg opp i norsk muntlig til eksamen og fikk temaet Litteratur og samfunn. Jeg likte Skram sin roman Forrådt utrolig masse, men jeg er kjent for å uttrykke meg bedre muntlig enn skriftlig. Så jeg forsøkte på nytt å uttrykke meningene mine om Skram sitt verk og påvirkning på samfunnet. Fødselsdatoen min er 11 juni, så jeg så det som et tegn på at jeg måtte snakke om kvinners posisjon i samfunnet uttrykt via litteraturen :)

Tro det eller ei, men det gikk fantastisk. Gikk ut med toppkarakter og nå er Skram blant mine favoritter ;) Neste bok jeg skal lese av henne er Constance Ring, men det fristet å lese Lucie også :)

- Siri

Tine sa...

Oy, her var det mye godt lesestoff. Jeg deler gjerne videre med mine venner i Amalie Skram selskapet :)

Ellikken sa...

Heia Siri, og velkommen til bokblogglandia :) Forrådt blew me away, med alle dens destruktive følelser. Det er så mye SINNE der, og den stadige vekslingen mellom vilje til å tolerere og den uforklarlige hevntrangen er formidabelt beskrevet. Jeg er litt frustrert over at jeg ikke klarte å formidle dette bedre i innlegget.
- Min neste er Fru Ines. Bliiiir så bra :)

Tine: ((((angst))) Vær forsiktige når dere korrigerer mine feil... :)

Ingalill. sa...

Strålende!
Jeg har nettopp lest Forrådt og guess what - Fru Ines - ble med hjem på lydbok tidligere i uka. Lucie har jeg lest - så da er vi nesten på linje. Mangler dog Constance, men det får komme senere.
Enig med Haruhi - superinnlegg.

Leste forreten en eller annen oppgave, nylig, om Amalie og bipolaritet - (ligger på nett), eller rettere sagt Forrådt og bipolaritet - hos både Aurora og Amalia. Det ble blant annet hevdet at hele denne særs kreative perioden i DK var i en besatt manisk periode. Osv Osv.

Uten belegg - og svært lite Skram på samvittigheten er jeg skeptisk, mest fordi det ble hevdet at Aurora var sterkt bipolar - og jeg selv ikke fant noe belegg i teksten for dette - for meg var hun mer en uskyldig, viljesterk, obsternasig tenåring - i feil tid og situasjon. Amalias manier - vet jeg ingenting om.

Hilsen R-ing-o.

Lena sa...

Kudos! Rene skjære wikipedia-artikkelen (og det mener jeg i aller beste mening altså.) "Den røde gardinen" har jeg ikke lest. Enda.

Hedda sa...

Flott innlegg om ei flott dame! Er helt enig i at hun er en spennende forfatter som må forstås innafor sin samtid, så det er fint at du tar deg tid til å skisse opp det viktigste før du går igjennom det du har lest. "Forrådt" er en favoritt her også.

God helg!

Bjørg, mellom linjene sa...

Eg har akkurat lese Forraadt om igjen, og det er ei utruleg sterk bok! Eg blir så gripen av skildringa av galskapen og den intense spenninga mellom Ory og Riber som driv kvarandre til vanvidd på kvar sin måte. For ei bok. Eg må lese meir av Skram, kjenner eg.

(Og "Kjære skolelev", kanskje eit punkt det kan vere lurt å ha med ja! Eg fekk ein utruleg morsom henvendelse her om dagen frå ein fyr som ville eg skulle skrive særemne for han).

Rose-Marie Christiansen sa...

Jeg har lest dine innlegg om Amalie Skram med stor interesse! :-) Du skriver veldig godt og interessant!