20.11.12

I kjølvannet, av Per Petterson

Per Petterson ble i dag tildelt årets bokhandlerpris for Jeg nekter. Øvrige nominerte var Frode Granhus Stormen, Gabi Gleichmann Udødelighetens elixir, Gunnar Staalesen Der hvor roser aldri dør, Henrik H. Langeland Hauk og due, Jørgen Jæger Stemmen, Jørn Lier Horst Jakthundene, Pedro Carmona-Alvarez Og været skiftet og det ble sommer og så videre, Tiger Gartè Fuglehotellet og Trude Teige Svik. Dette er andre gang Petterson får prisen. Første gang var for romanen Ut og stjæle hester i 2003.


Jeg har ikke lest Jeg nekter. Dessverre. Jeg skal ikke uttale meg om boken annet enn at jeg virkelig gleder meg til å lese den, for Per Pettersons fortellerevne imponerer meg stadig. Nå sist under lesingen av I kjølvannet, en bok jeg fullførte i går kveld.



I kjølvannet, av Per Petterson

Arvid Jansen er noen og førti år, skilt og fratatt omsorgsretten til sine to døtre. Foreldre og søsken mistet livet i en stor båtulykke, og hans eneste gjenlevende bror sliter dypt. Arvid lever på forfatterstipend, har en forsvinnende liten bekjentskapskrets og finner liten glede i tilværelsen.

Arvid er inderlig ensom. Han finner ingen mening med sitt liv. Dagene bare går, mens livet svinner hen. Livets ferd er målløs, en evig søken uten fotfeste.

I kjølvannet handler om hudløs sorg. Sorgen som er alt om slukende i all dens ensomhet og avmaktsfølelse. Sorg over det som ble og aldri ble. Sorg over savnet etter det som burde ha vært. Sorg som i ensomhet.

Først og fremst møter vi sorgen over faren. Ikke faren i seg selv, men det forholdet de to aldri greide å få. Far og sønn manglet nærhet og skapte i stedet for en følelse av underlegenhet. En følelse som Arvid selv ikke i voksen alder maktet å gi slipp på. Nå er det for sent.

Ensomheten gir ekstra dybde i vissheten om at forfatteren selv har opplevd å miste sin nærmeste familie i Scandinavia Star-brannen. Skriveprosessen har utvilsomt vært terapeutisk.

I kjølvannet er tung, trist og vond. En følelse av håpløshet suger deg inn i boken. Det blir likevel aldri sentimentalt. Det er denne balansegangen som er Pettersons virkelig store styrke.

Ikke overbevist etter min 5-minuttersomtale? Les Leif Ekle fra NRK Kulturnytt sin anmeldelse HER.


Kilde: Loppemarkedfunn

8 kommentarer:

Birthe sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Birthe sa...

Oj, beklager slettingen av innlegget...det jeg skulle si var at jeg synes det er flott at Petterson vant årets bokhandlerpris!

"Jeg nekter" står på leselisten min og nå skal jeg også legge til "I kjølvannet" :)

Karen sa...

Altså - jeg kan av åpenbare årsaker ikke fullt ut anerkjenne dette årets bokhandlerprisvinner.. (Men okeida, når det ikke ble Tiger var det igrunn helt greit at det ble Petterson;)

Og fin omtale! Jeg har bare lest "Jeg forbanner tidenes elv", og ble vel ikke fullstendig overbevist av akkurat den. Men jeg skal prøve mer, jeg lover!

Silje sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Silje sa...

Dette hørtes sterkt og fælt ut. Jeg har ikke lest en eneste Per Petterson-bok, så det er nok på tide snart. Vanskelige far-sønn-forhold er veldig vanlig tematikk hos norske mannlige forfattere har jeg merket meg. Det har det vel alltid vært, men interessant med tanke på hvordan mannsrollen i mange tilfeller har endret seg så drastisk mellom generasjonene.

Beklager at jeg slettet kommentaren, men trykket litt for fort på publiser-knappen.

Ellikken sa...

Silje: Ødikomplekset skal man ikke kimse med... :) - Men som du sier, det ER interessant at det fremdeles den dag i dag er en velbrukt tematikk. I dette tilfellet var også far en meget aktiv farsfigur, absolutt ikke fraværende. Kanskje manglet det på omsorg og nærhet moren representerte, men det var også alt. Mennesket vil alltid lengte etter det man ikke kan få. - Mister fokus på det man har, og nærer bitterhet til det man ikke har. Moren blir knapt nok nevnt. Hun blir en selvfølgelighet.

Vi får se hva neste generasjon sønner beretter.

annkolaas sa...

Joda, jeg ble overbevist. Jeg har ikke lest noe av ham siden Ut og stæle hester, så det er sannelig på tide.

Anonym sa...

It's a pity you don't have a donate button! I'd certainly donate to this superb blog! I suppose for now i'll settle
for bookmarking and adding your RSS feed to my Google account.
I look forward to brand new updates and will share
this website with my Facebook group. Chat soon!


Here is my web blog: mazda rx 8 engine