2.5.17

Um sakne springe blome: Oppsummering og vinner av bokpakke


Det er ikke uten grunn at Bjørnstjerne Bjørnson en gang for lenge siden valgte seg april. Varme i luften, klukkende bekker og fuglekvitter – og i det herrens år 2017 valgte Beathe og meg oss april for Bokbloggerprisens samlesing av Catherine Blaavinge Bjørnevogs Um sakne springe blome.


Og apropos Beathe. Jeg er virkelig glad for at Bokbloggerpriskomiteen satte nettopp oss to sammen som ansvarlige for samlesingen av Um sakne springe blome. Den triste historien til tross, jeg har kost meg glugg ihjel. Brainstormet og konferert og fjaset og ledd av memene hun har produsert. Vi har fnist, latt oss irritere og til og med grått en skvett. Sammen. Tusen takk for samarbeidet!

Vi har lest og analysert, mast og kjast på SoMe. Beathe har lagd SKAM-memes (for er det en tilfeldighet at også NRK og Julie Andem valgte å legge fjerde og siste sesong av SKAM til april? Neppe!) og vi har boltret oss i diktutdrag både på blogger og Instagram. Vi har opprettet egne samlesingshendelser på Facebook, saumfart nettet etter omtaler, intervjuet forfatteren og arrangert konkurranse i samarbeide med Samlaget. 

Trykk gjerne på etiketten Samlesing eller Um sakne springe blome for relaterte innlegg.


27 stykker har benyttet seg av muligheten av å vinne bøker, men bare en eneste en skulle bli trukket ut. Den heldige vinneren av Samlagets fin-fine bokpakke er nå kåret, og vi kan gratulere


Rose-Marie Christensen


Vi er ikke rent så lite misunnelige på deg. Nyt de gode lesestunder dette vil gi deg!

Noen har latt seg besmitte av vår forelskelse i boken, mens andre har latt seg friste til gjentatte negative irritasjonsutbrudd både på blogg og i alskens kommentarfelt. Og noen har forsøkt gjentatte ganger uten å klare å falle for boken. Det er en ærlig sak. Kanskje har vi også skapt en for stor fallhøyde, med vår ensidige positive hyllest. Gjort oss selv en bjørnetjeneste, for å adaptere litt av bokens terminologi. Tsk-tsk.

Samlesingen har i alle fall utvilsomt ført til at flere har lest boken. - Så har også det vært vårt overordnede mål. Selvsagt.

Takk til hver og en av dere som har lest, enten dere har likt den eller bare forsøkt å like den:
  • Av en annen verden: For meg framstår det som et slags oppfunnet språk basert på norrønt og nynorsk, men er verken det ene eller det andre. Jeg får ingen virkelig mening ut av det.
  • Beathes bokhjerte: Jeg liker å kalle det en sørgesang, for det levner ingen tvil om at denne kvinnen sørger over tapene hun lir.
  • Bokvrimmel: (...) jeg tror at diktene i denne boka er avhengig av at man finner den gode flyten for at de skal ha maks effekt på leseren. Hvis man først finner flyten, og dermed tonen med tekstene, så vil de gli dypt inn og virkelig berøre leseren.
  • Bøker & bokhyller: (...) for meg ble dette dessverre et prakteksempel på at et eventuelt budskap, mål eller mening forsvant helt i et stort sett veldig tåkeleggende røverspråk. 
  • Ellikkens bokhylle: Det er savn, fortvilelse, lengsel og sorg. Uendelig mørkt, vanskelig og tungt. Og nettopp det at det er krevende å lese gir også rom for ulike tolkninger.
  • Groskro's verden: Jeg leste høyt og syntes det gikk greit, for språket er en blanding av gammelnorsk, dialekter og litt nynorsk. Men etterhvert mistet jeg grepet om historien og det hele ble litt for sært og spesielt for meg.
  • Kleppanrova: Det er sorgtungt og vi skjønner at hun sliter. (...) Gripende tekst! Det er så mye symbolbruk og undring som ligger i teksten så her er det mange tolkningsmuligheter.
  • Les mye: Dikta er ikkje enkle å forstå, for lik språket er handlinga langt frå lettfatteleg. Dikta gir rom for ulike tolkingar, men vi tar til oss stemninga og føler sorga. Vi får kjenne på ei fortviling ulikt noko anna eg har lese. 
  • Lese og reiselyst: Fikk sjokk da jeg åpnet boka i bibliotekets eboksamling. Hva var dette for et språk? Hvilken norsk dialekt kunne dette være? Leste høyt for meg selv for å samtidig høre teksten.
  • Lukten av trykksverte: For min del var det en helt grei diktsamling, ikke fantastisk bra, og ikke helt elendig, men mer midt på treet. 
  • Med bok og palettDette er ein spennande leik med ord, utruleg vakkert. (...) dikta står for seg, så utruleg sterke og gripande.
- Ja, også legger vi merke til at både Line og Silje har gitt den full pott på Goodreads!

April er nå ubønnhørlig over. I september får vi vite om innsatsen belønnes med pris. Vi kommer til å fortsette å fremsnakke Um sakne springe blome i tiden fremover, til bloggere, venner, kolleger, alle som orker å låne oss et øye eller øre. 

For oss er saken klar: Um sakne springe blome har den kvalitet, særegenhet, sprengkraft og nytenkning som gjør den til soleklar vinner av Bokbloggerprisen 2016.

- I våre hjerter har den allerede vunnet.

8 kommentarer:

Rose-maries litteratur- og filmblogg sa...

Fantastisk! Tenk at jeg vant! :-)

Jeg gleder meg til å nyte premien i tiden som kommer!

Tusen takk!

annkolaas sa...

Eg er imponert over arbeidet dykk har lagt ned i samlesinga denne månaden (må nesten skrive nynorsk no). Det har vore kjekt og lærerikt å følge innlegga. Og ikkje minst god lesnad. Gratulerer til Rose-Marie; heldiggris!

Anita Ness sa...

Imponerede og inspirerende! Dere har gjort en knalljobb med å fronte boka. Morsomt har det vært å følge dere.
Jeg leste boka i helga, og blogget noen få ord om den i går btw.:)

Anita Ness sa...

Ja , og grattis med gevinsten Rose-Marie.:)

aariho sa...

Dere har gjort bra arbeid! Gratulerer til vinneren av bokpakka. Og da er det bare å håpe at denne stilige diktsyklusen vinner bokbloggerprisen! Min favoritt!

Ingalill. sa...

Tidenes samlesing dette. Alt framover blir ren wirkolahopping.

Kuruoshi sa...

Hei, jeg ville bare takke for inspirasjonen jeg fikk til å begynne å lese igjen etter anmeldelsen din av The Crow Road, det smittet. Det trengtes nok og, da det snart er to år siden den siste boken jeg leste, Fahrenheit 451 av Ray Bradbury. En bok som for øvrig også er betraktelig bedre på original språket.
Ha en fortreffelig dag videre.

Unknown sa...

Jeg gir min fulle tilslutning i denne sak. Min hustru og jeg leste i går aften dette bokverket med den aller største fornøyelse. Mitt hjertes takk i den anledning til poeten, fru Bjørnevog. – For et nydelig navn! Og om jeg kan være så freidig å skyte inn: Under lesingen skalv min hustru, Gertrud, på et tidspunkt som av jordskjelv på leppen. Det var som om tennene hennes et øyeblikk ville briste og styrte sammen inne i gommen, så grepet var hun av språket i denne trolldomsaktige boken. – Hva var det nu jeg ville si? Jo: Måtte Gud forunne denne forfatterinnen et langt liv, slik at jorden vil bli skjenket adskillig flere av hennes dyrebare åndsfrø. Og måtte englene forlenge det til førti ganger førti! Ærbødigst, Arne Krigsheim