10.6.15

Kjappe spørsmål i bloggedvalen

Jeg er usedvanlig lite flittig for tiden, både på lese- og skrivefronten. Det vil si, jeg skriver mye, tro du meg, men dette resulterer i skammelig få blogginnlegg. Derfor er det veldig ok å få utfordringer fra andre. Takk til Ina fra ibokhylla.blogspot.com for følgende spørsmål å bryne seg på:


...-*'*-..._...-*'*-..._...-*'*-... _...-*'*-..._...-*'*-..._...-*'*-..._...-*'*-... _...-*'*-...


Var det noen som inspirerte deg til å lese eller kom den interessen av seg selv?

I oppveksten var jeg skikkelig Bestefarsjente. Vi hang stadig sammen, og noe av det fineste vi gjorde var å dra på biblioteket sammen. Den bittelille bygdefilialen lå rett nedenfor gården deres, og her lånte jeg mine første Tassen-, Lindgren- og Vestly-bøker. Etter noen år ble det nedlagt, og vi måtte ut på biltur for å gjøre våre ærender. Bestefar stod fordypet i voksenavdelingen, mens jeg saumfarte alle kassene og hyllene med barnebøker.

Han hadde alltid en bok ved divanen i stua, og også min bestemor var - og fremdeles er - glad i å lese. Bokhyllene deres var preget av mange spennende bøker, og alle var tydelig lest i. Min leseglede kan jeg takke mine besteforeldre for. 

Hadde du lesetime på skolen hvor dere lånte en bok på biblioteket eller hadde med en hjemmefra som dere leste i? Skulle du ønske det var mer av det da du gikk på skolen?

Jeg husker ikke lesetimer, men jeg husker fremdeles, den dag i dag, hvordan biblioteket på barne- og ungdomsskolen så ut. Jeg kan med letthet, 20-30 år etter, sette opp imaginære hyller og plassere mine tidligere favoritter på de ulike stedene. Akkurat DER stod Inferno i hvitt av Alistair MacLean, for eksempel. Ja, også husker jeg den tiden da jeg og mine venninner leste Sagaen om Isfolket med store øyne og innestengte fnis. De mest utbroderende avsnittene ble sendt rundt i timene, med pocketbøkene diskret under naturfagsbok.

Det store problemet var det manglende utvalget. Snart hadde man vokst fra de fleste bøker, og de siste årene på ungdomsskolen var man mer enn klar og belest til å velge voksen skjønnlitteratur. Den samme frustrasjonen ser jeg igjen i sønnen min når han selv har lånt bøker på skolens bibliotek. Desto viktigere å ta med ungene på biblioteket eller fore barnerommets hyller med gode, passe krevende bøker som kan inspirere til mer.

Er det noen karakterer i bøker du forholder deg til/forbinder deg med og hvem?

De som har fulgt meg en stund blir neppe overrasket når jeg med entusiasme og glede svarer Marikken på dette spørsmålet. Jeg lengtet etter en kjole lik hennes, savnet en lillesøster å putte erter i nesa på, og jeg hoppet ned fra garasjetaket med paraply. Jeg leste bøkene om henne til filler og jeg var verdens lykkeligste når Marikken-filmene var klare for visning i samfunnshuset.

Da sønnen min var liten besøkte vi Astrid Lindgrens verden i Vimmerby, og jeg var konstant rørt. Særlig da vi tok turen innom Junibakken. Jeg ble skikkelig grepet av stundens (for meg) alvor, og jeg syns fortsatt synd i den lille skuespillerinnen som denne dagen spilte min store heltinne. Jeg tror hun føler blikkene mine på seg enda. 

Har bøker alltid vært en del av livet ditt eller kom det senere inn i bildet?

Jeg har alltid vært glad i å lese, men interessen har alltid gått i bølger. Etter flere års studier med litterærrelevante fag, brukte jeg mange år på å opparbeide meg leseglede igjen. Jeg rørte ikke en eneste bok på lang tid.

Hvis du skulle overtale en person som ikke liker bøker til å lese noe, hvordan hadde du løst det?

Jeg ville definitivt begynt i det små, valgt antall sider og tematikk, språk og aktualitet med omhu. 

En murstein på mange hundre sider kan gjøre selv den mest lesevante matt og vanskelig. Det er vel så givende å lese kortere bøker. Komprimerer man en handling til et par hundre sider, kanskje mindre, eliminerer man bort alt daukjøttet. - Man blir også automatisk mer vennligstilt til korte bøker, eller noveller for den saks skyld. Uansett om man liker den eller ei vil man ikke føle at man har kastet bort verdifull tid. 

Og tenk på hva personen interesserer seg for, og dens forutsetninger for å kunne ta innover seg en boks stemning. Du ber ikke en person som ikke leser annet enn overskriftene i nettavisa om å lese Kafkas Prosessen bare fordi du selv, den ultimate lesehest, elsker den. 

Dersom boken er filmatisert, ville det vært en fin belønning å se den sammen etter endt lesing. Sammenlignet bok og film, men også sammenlignet og diskutert underveis i lesingen. Dann en liten lesesirkel, om dere så bare består av to medlemmer!

Hva ser du etter når du leter etter en ny bok å lese i?

Det må være noe mer enn bare ord. Forfatteren må ha en agenda med sine skriverier. Jeg vil helst lære noe, enten det er rent faglig eller på det mer emosjonelle, empatiske plan.

...-*'*-..._...-*'*-..._...-*'*-... _...-*'*-..._...-*'*-..._...-*'*-..._...-*'*-... _...-*'*-...



Jeg droppet enkelte spørsmål og vegrer meg for å stille nye. Klikk deg heller inn til Inas side og sjekk andres besvarelser!

9 kommentarer:

Tine sa...

Gøy å lære deg enda litt bedre å kjenne :) Har blitt utfordret selv, men har problemer med å holde på tankene for tiden, så jeg har takket pent nei. :)

aariho sa...

Sier det samme som Tine. Har litt for mange jern i ilden, så lesing og bøker blir en biting. Men kunne gjerne skrevet om en barndom med bøker, lesing, musikk og dans! Kanskje en annen gang!

Ina sa...

Takk Eli for at du deltok:) Synd at du ikke svarte på alle spørsmålene, men fint at du tok deg tid til å svare på alle. Synd at alle ikke har deltatt og skylder på at de har for mange prosjekter i gang og ikke orker. Jeg er syk, sliter med dårlig form og strever med å sitte foran en dataskjerm lenge, men likevel tok jeg meg bryet til å svare på utfordringen. Men, men, er jo ingen tvang selvfølgelig, men litt sårende at så få deltar ... Så takk for at du deltok og kom med så mange fine svar. God helg:)

Ellikken sa...

Trengte en dytt, Ina, så glad for denne!

Har nok ikke noe med "ork" å gjøre. Mer at man av og til må skåne seg litt og velge med omhu. Ikke tenk på det som sårende, for det er det ikke ment som. Og det tror jeg ikke du ville ha oppfattet det som heller, hadde livet for tiden vært litt lettere for deg. - Men det håper jeg du vet selv også, sånn innerst inne :)

Ha en MENINGSFULL helg med en real opptur eller ti!

Lena sa...

Jeg elsker å lese sånne "fakta om meg"-greier. Mer! Mer! Klapp, klapp, henda i været og tommel opp. (I mangel av ikon på tastaturet).

Askeladden sa...

Du er kjmepflink til å skrive anmelder. Spesielt liker jeg at du har alltid med psykologisk aspekt i dine anmeldelser. Faktisk skriver du så gode bokanmeldelser at jeg kan få kjempelyst å lese bøker du slakter. Har deltatt på utfordringen selv. http://askeladden-askeladden.blogspot.no/2015/06/liebster-award.html

Signe sa...

For eit nydeleg bestefarsminne!

Ina sa...

Man blir sur og gretten av å trø hjemme. Kan ikke noe for det:)

Silje sa...

Jeg trengte også en dytt for å komme i gang med bloggingen igjen etter studier og eksamen, så dette passet i grunn perfekt. Morsomt å lese litt mer personlig om andre bloggere.
Når det gjelder det med dårlig utvalg på skolebibliotekene, forbauser det meg stadig at ikke politikere og forsåvidt også skoleledere ser koblingen mellom gode skolebibliotek og leseferdigheter i skolen. Hadde flere skolebibliotek vært bemannet med bibliotekar, hadde elevene hatt et bedre tilbud, og lærerne hadde hatt en å spille på.