29.2.12

Mus av Gordon Reece

I kommentarfeltet til min omtale av fabelaktige Mørketid av Michelle Paver, tipset Silje meg om den psykologiske ungdomsthrilleren Mus. Klart jeg måtte sjekke den ut med en eneste gang!


Mus, av Gordon Reece
Ungdomsroman.

Shelley er 16 år og er nettopp blitt tatt ut av skolen etter en lengre periode med systematisk mobbing. Etter en vond skilsmisse har moren flyttet til et avsidesliggende hus sammen med Shelley. Her dyrker de sin isolerte tilværelse som små, grå mus. De plager ingen med sin eksistens, og ingen plager dem. Shelleys to lærere er de eneste som forstyrrer dem hjemme, og moren befester sin stilling som ubetydelig mus som underbetalt kontorrotte i et usselt advokatfirma.

De vet inderlig vel de ikke er verdt stort, disse to. Ingen legger særlig merke til dem, uansett hvor de er. De tar seg alltid nær av kritikk, hever aldri stemmen og unngår alle muligheter for ubehagelige konfrontasjoner.

- Helt til natten da alt går galt. En tydelig ruset og uberegnelig mann trenger seg inn i huset og Shelley og hennes mor reagerer med handlinger som får katastrofale konsekvenser. Trass de grusomme handlingene styrkes deres selvbilde. Endelig tok de igjen, endelig tok de til motmæle, endelig sa de fra at nok er nok.


Vi forstår at de handlet som de gjorde, men kan det forsvares?
Den systematiske trakasseringen og mobbingen av Shelley blir behørlig beskrevet i bokens første del. Resten vier seg til selve hendelsen, og deretter tiden etterpå med alle ringvirkningene og den konstante frykten for at politiet en dag skal banke på døren. Drivet og spenningen er hele tiden til stede i boken og er dens store styrke.


Det er noe i hovedpersonenes hensynsløshet og manglende samvittighetsnag som dessverre ikke helt henger på grep. Ikke for det, hovedpersonen må ikke være sympatisk for at en bok skal oppfattes som god. Likevel blir det for meg litt enkelt. Jo visst er de i sjokk, jo visst har de en følelse av hevn, jo visst har de sine grunner, men noe udefinerbart mangler i dybden.

Det er vanskelig å få ordentlig sympati for Shelley, til tross for hennes bakgrunn som mobbeoffer. Hovedpersonene uttrykker aldri noen egentlig anger utenom konsekvensene som går utover dem selv. Det er opp til leseren selv å vurdere de moralske dilemmaene Mus tar opp, noe som taler både til denne ungdomsbokens fordel og bakdel. Målgruppen ser i alle fall ut til å omfavne boken, den er unektelig spennende!

- Og hva skjedde egentlig med Shelleys far...?



Kilde: Lånt på biblioteket.

8 kommentarer:

astridterese sa...

SV: Har du lest de to bøkene jeg nevnte? Vet du, du er den første personen jeg har møtt som faktisk leser Nick Cave. Etter mitt forsøk spurte jeg folk rundt meg om de hadde lest Nick Cave fordi jeg ønsket en positiv beskrivelse av bøkene. Jeg ønsket helt ærlig å få vite hva det var med bøkene leseren oppfattet positivt. Men jeg fant ingen. Så, kan jeg spørre deg?

ellikken sa...

Klart du kan! Jeg har bare lest Bunny Monros død, men elsker musikken hans og har også vært så heldig (?) å oppleve ham live.

Bunny Monroe-omtalen fins her: http://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2011/03/lest-i-2011-18-bunny-munros-dd.html

Jeg har full forståelse for at Nick Caves fortellerstil ikke er for alle og enhver, men for meg funker det som (nesten) gull. Det er utfordrende, for all del, til dels utrolig kvalmende og provoserende... men likevel... Les omtalen :)

Gråbekka`s Blogger sa...

Fin anmeldelse. Har ikke hørt om boken før, men hørtes ikke helt ut som min type bok:)Men ble veldig nyskjerrig på Nick Cave.

Ha en riktig fin dag:)

Silje sa...

Så kjekt at du tok tipset mitt:-) Jeg er nok enig med deg i det du sier om manglende anger og at det dermed blir litt for enkelt. Det var nok derfor den ikke nådde helt til topps hos meg heller. Jeg synes likevel det er en veldig god bok som ga meg den uhyggelige stemningen og lot deg tenke litt selv.

astridterese sa...

Nå har jeg lest anmeldelsen din av Bunny Munros død og tenker at du har et poeng. Jeg kan forstå at du ser beskrivelsen av sønnen som vár og anderledes enn beskrivelsen av faren.
I Eselet så Herrens engel tror jeg derimot ikke det finnes formidlende omstendigheter :-)

ellikken sa...

Hehe... Jeg vurderer å ta utfordringen :-D

Randi Landmark sa...

Hva jeg syntes om boka kan du lese her:
http://pervoluto.blogspot.com/2011/10/mus-av-gordon-reece.html

Jeg synes boka presenterer en tvilsom moral. Blir du mobba, så kommer du best ut av det ved å ty til vold - slå dem ned, det er det eneste språket de skjønner, liksom.
Og at musene tok "loven i egne hender" og utryddet noen skadedyr (=kjeltringer), det finnes det jo ikke noe galt i.

ellikken sa...

Randi: Ser absolutt poenget ditt. Det er ikke uproblematisk at en ungdomsbok "forherliger" hevn på en slik måte.